wordify
bokmålsordboka
bukt
SUBSTANTIV
Fra lavtysk; beslektet med bøye
krumning, bøyning
Tauet slo bukter
Ring av oppkveilet tau; større løkke av tau
Bukta og begge endene
Overtaket
Media får bukta og begge endene fordi de kan velge ut hva som skal vises
Staten har bukta og begge endene
Bankene sitter med bukta og begge endene
Bred innskjæring av sjø i land; jamfør havbukt
Båten ligger fortøyd inne i bukta
Få bukt med
Få has på
Overvinne
Få bukt med en sykdom
Gå til ordforklaring for "bukt"
buktaler
SUBSTANTIV
Trolig dannet av latin ventriloquus ‘talende buk’; av buk og taler
Person som kan snakke uten å bevege munnen synlig slik at det ser ut som lyden ikke kommer fra ham eller henne
Gå til ordforklaring for "buktaler"
buktaling
SUBSTANTIV
Det å snakke uten å bevege munnen synlig; jamfør buktaler
buktning
SUBSTANTIV
Bukt krumning
Buktningene i elva
Gå til ordforklaring for "buktning"
nynorskordboka
bukt
SUBSTANTIV
Frå lågtysk; samanheng med bøye
krok, krumming
Vegen gjekk i bukter og slyng
Få bukt med
Vinne over
Bli herre over
Få bukt med kriminaliteten
Ring av eit tau som er oppkveila; større lykkje av eit tau
Bukta og begge endane
Overtaket
Styret fekk bukta og begge endande
Han har bukta og begge endane i selskapet
Administrasjonen sat med bukta og begge endane
Brei vik; jamfør havbukt
Kaia ligg inst i bukta
buktalar
SUBSTANTIV
Truleg danna av latin ventriloquus ‘talande buk’; av buk og talar
Person som utan synlege munnrørsler kan tale slik at lyden ikkje tykkjest kome frå han eller henne
buktaling
SUBSTANTIV
Det å tale utan å bruke synlege munnrørsler; jamfør buktalar
bukting, buktning
SUBSTANTIV
Bukt krumming
Vegen gjekk i buktingar