wordify
bokmålsordboka
hogg, hugg
SUBSTANTIV
Norrønt hǫgg
Det å hogge (1 og 2) en enkelt gang
Ormen lå klar til hogg
Sverdhogg, øksehogg
Kløyve kubben med ett hogg
Være på hogget
(fra svensk) være konsentrert og energisk, være på offensiven
Stå laglig til for hogg
(fra Fóstbrǿðrasaga) også: stå beleilig til for angrep, kritikk
pryl, slag
Få hogg
Gi en hogg
Hakk, sår etter hogg
Hogget sluttet å blø
hogger, hugger
SUBSTANTIV
Person som hogger, særlig tømmer
Det er mangel på hoggere i vinter
I sammensetninger:
Bildehogger, steinhogger, tømmerhogger, vedhogger
hoggeri, huggeri
SUBSTANTIV
Virksomhet der en driver med opphogging, opphoggeri
I sammensetninger munnh-
hoggestabbe, huggestabbe
SUBSTANTIV
stabbe til å hogge ved på
I overført betydning: en som alle klager, hakker på
Statsråden har ofte måttet være hoggestabbe for opposisjonen
nynorskordboka
hugge
SUBSTANTIV
Av hugge
hugnad, glede; trøyst, lindring
hugge
VERB
Norr. hugga; jamfør hug
Trøyste, roe, stagge
Hugge barnet
Glede
Hugge nokon med godt nytt
huggeleg
ADJEKTIV
trøysteleg; gledeleg; hugsam