bokmålsordboka
stabbe
SUBSTANTIV
Norrønt stabbi; beslektet med stav
Kort, avskåret del av trestamme
Hoggestabbe
Fast, tettbygd person, plugg
stabbe
VERB
Beslektet med stav og stiv
Gå tungt eller usikkert
Stabbe oppover bakkene
En unge stabbet på golvet
stabbestein
SUBSTANTIV
Av stabbe
Stor stein oppsatt i veikant (på bratte steder)
nynorskordboka
stabbe
SUBSTANTIV
Norrønt stabbi; samanheng med stav
Kort, avskoren del av ei tjukk trestamme
Hoggestabbe
Setje øksa i stabben
Tett samanpakka masse; stade
Kraftig, tettbygd person, plugg
stabbe
VERB
Samanheng med stav
Gå seint eller ustøtt; gå med korte, stive steg
Stabbe oppover bakkane
Ein unge stabba på golvet
stabbestein
SUBSTANTIV
Av stabbe
Stor stein som er oppsett i vegkanten (på bratte stader)
No blir stabbesteinane skifta ut med autovern