wordify
bokmålsordboka
hogge, hugge
VERB
Norrønt hǫggva
Svinge, slå et skarpt redskap mot eller inn i noe
Hogge seg vei gjennom krattet
Hogge seg i foten
Båten var hogd ut av en trestamme
Bokstavene var hogd inn i fjellet
Hogge til et emne (danne, lage til med øks)
Hogge hull på isen
Hogge ved, tømmer
Hogge ned for fote
Motstanderne ble hogd ned
Løfte øksa og hogge til
Hogge opp
Ta fra hverandre (skip, biler) for å bruke materialet på annen måte
slå, sette, bite, gripe
Han hogg i så vi hoppet i stolene (satte, skar i)
Hogge tak i
Ormen hogg i støvelen min
Hogge tennene i kjøttet
Hogge kloa i noe(n)
stampe, stange
Båten lå og hogg mot bryggekanten
Skipet hogg i den grove sjøen
hogger, hugger
SUBSTANTIV
Person som hogger, særlig tømmer
Det er mangel på hoggere i vinter
I sammensetninger:
Bildehogger, steinhogger, tømmerhogger, vedhogger
hoggeri, huggeri
SUBSTANTIV
Virksomhet der en driver med opphogging, opphoggeri
I sammensetninger munnh-
hoggestabbe, huggestabbe
SUBSTANTIV
stabbe til å hogge ved på
I overført betydning: en som alle klager, hakker på
Statsråden har ofte måttet være hoggestabbe for opposisjonen
nynorskordboka
hugge
SUBSTANTIV
Av hugge
hugnad, glede; trøyst, lindring
hugge
VERB
Norr. hugga; jamfør hug
Trøyste, roe, stagge
Hugge barnet
Glede
Hugge nokon med godt nytt
huggeleg
ADJEKTIV
trøysteleg; gledeleg; hugsam