wordify
bokmålsordboka
pryl
SUBSTANTIV
juling, bank
prylert
SUBSTANTIV
Stor, sterk kar
prylestraff
SUBSTANTIV
Straff i form av pryl
pryle
VERB
Fra tysk av Prügel ‘kjepp, stokk’
Banke, denge, slå som straff; som adjektiv i perfektum partisipp:
Se ut som en prylt hund
nynorskordboka
pryl
SUBSTANTIV
Av tysk Prügel ‘stokk, kjepp’
prylert
pryl
SUBSTANTIV
juling, bank, ris
prylert
SUBSTANTIV
Sjå -ert
Stor og kraftig kar, lurk, rusk
prylestraff
SUBSTANTIV