wordify
bokmålsordboka
juling
SUBSTANTIV
Av jule
Det å gi noen flere slag (og spark), for eksempel som straff eller av sinne; pryl, bank
Få juling
Gi noen juling
Som juling
Brukt forsterkende: veldig, enormt
Som bare det
Hun er tøff som juling
Tennene var stygge som juling
Det gikk som bare juling
Hard behandling; hard påkjenning
Den nye bøyen for bølgemåling tåler juling av hard sjø
nynorskordboka
juling
SUBSTANTIV
Av jule
Det å gje nokon fleire slag (og spark), til dømes som straff eller av sinne; pryl, bank
Få juling
Gje nokon juling
Som juling
Brukt forsterkande: svært, enormt
Som berre det
Han var stygg som juling
Skogen veks som juling
Det gjekk som berre juling
Hard behandling; hard påkjenning
Partileiaren måtte tole mykje juling på landsmøtet