wordify
bokmålsordboka
føring
SUBSTANTIV
Av føre
Det å flytte eller lede (noe) i en viss retning eller til et visst punkt
Føring av varer
Som etterledd i ord som:
ilandføring, innføring, overføring
ledelse, styring
Bli anmeldt for føring av båt i beruset tilstand
Gjøre øvelser med føring av ball
Det å skrive ned på liste eller lignende
Føring av rapport
Ha ansvar for føringen av regnskapet
Som etterledd i ord som:
bokføring
ledelse, forsprang
Laget hadde føringen fra start
Danmark var i føring fram til pause
Noe en føre; last, gods, frakt
Skipets føring
Ha stor føring
Styrende retningslinje; bestemmelse, regel, rettesnor
Han har lagt strenge føringer for komiteens arbeid
Et dokument som legger politiske føringer på det videre arbeidet
Innretning som styrer en maskindel og sikrer at den beveger seg stabilt og nøyaktig
sending
føringsbåt
SUBSTANTIV
Båt til varetransport
føringsoffiser
SUBSTANTIV
Offiser som instruerer og leder en spion eller agent
føringskant
SUBSTANTIV
Støpt kant eller rekke av betongblokker langs veikant for å hindre utforkjøring
nynorskordboka
føring
SUBSTANTIV
Av føre
Det å flytte eller leie (noko) i ei viss retning eller til eit visst punkt
Føring av fisk til Finnmark
Som etterledd i ord som:
heimføring, innføring, overføring
leiing, styring
Føring av motorvogn
Det å skrive ned på liste eller liknande
Manglande føring av rekneskap
Føring av timelister
Som etterledd i ord som:
dataføring, bokføring
leiing, forsprang
Ho sende laget sitt i føring med det første målet
Noreg tok føringa frå start
Noko ein føre; last, gods, frakt
Folk og føring på skipet
Ha stor føring
Styrande retningslinje; regel, rettesnor, forskrift
Eg vil ikkje leggje føringar på korleis du utfører arbeidet
Ei avtale som gjev tydelege føringar
Læreplanen legg føringane for undervisninga
Innretning som styrer ein maskindel og sikrar at han flyttar seg stabilt og nøyaktig
sending, forn
føringsbåt
SUBSTANTIV
Båt til varetransport
føringskant
SUBSTANTIV
Støypt kant eller rekkje av betongblokker langs vegkant for å hindre utforkøyring
føringsmann
SUBSTANTIV
Mann som fraktar folk eller varer