wordify
bokmålsordboka
styring
SUBSTANTIV
Det å styre
Stå for styringen (av en stat)
herredømme, kontroll
Miste styringen på bilen
Myndighetene må få styring på den økonomiske utviklingen
Styreredskap, styreinnretning
Styringen på bilen var defekt
Substantiv eller substantivisk ledd styrt av preposisjon
styringsregel
SUBSTANTIV
I flertall: regler som fartøy skal styre etter
styringsrett
SUBSTANTIV
Av rett
styringsverk
SUBSTANTIV
Av verk
Sentraladministrasjon og regjering
Storting og styringsverk
nynorskordboka
styring
SUBSTANTIV
Det å styre
Stå for styringa (av ein samskipnad, ein stat)
herredøme, herredømme
Miste styringa på bilen
Regjeringa må få styring på prisutviklinga
styre; styreinnretning
Styringa på bilen var i ustand
I grammatikk: substantiv(isk ledd) styrt av ein preposisjon
styringsmann
SUBSTANTIV
styrmann
styresmann
styringsregel
SUBSTANTIV
I fleirtal: reglar som fartøy skal styrast etter
styringsrett
SUBSTANTIV
Av rett