wordify
bokmålsordboka
frakt
SUBSTANTIV
Fra lavtysk eller nederlandsk
Det å frakte; transport
Varene ble skadet under frakten
Noe som blir fraktet; last
Ha full frakt om bord
Utgifter for transport
Betale frakten
Høye frakter
fraktal
SUBSTANTIV
Av nylatin fractal, av latin fractus ‘brutt’, jamfør engelsk fractal, av fraction ‘brøk’
Geometrisk mønster som gjentar seg
fraktefartøy
SUBSTANTIV
Mindre lasteskip
fraktavtale
SUBSTANTIV
Avtale om transport av personer eller gods
nynorskordboka
frakt
SUBSTANTIV
Frå lågtysk, eller nederlandsk
Det å frakte; transport
Frakt av varer
Noko som blir frakta; last
Ha stor frakt
Utgifter til transport
Betale frakta
Høge frakter
fraktar
SUBSTANTIV
Person som leiger skip(srom) til frakt
fraktavtale
SUBSTANTIV
Avtale om transport av personar eller gods
fraktbrev
SUBSTANTIV
Avtale om frakt i tre eksemplar, eitt til transportør, eitt til avsendar og eitt som følgjer med godset
Elektronisk fraktbrev