bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Ta en bestemmelse
Noe som er bestemt; vedtak, vedtekt, regel
Etter gjeldende bestemmelser
Noe som en har bestemt seg for eller som er bestemt for en; skjebne; formål, plan
Min opprinnelige bestemmelse
Menneskene haster mot sin bestemmelse
I grammatikk: affiks, ord eller setningsledd som står til et ord som et spesifiserende tillegg
Artikler, adjektiv og preposisjonsuttrykk kan være bestemmelser til et substantiv
Dobbelt bestemmelse
Substantivfrase med både determinativ (bestemmerord) og substantiv i bestemt form
‘dette landet’ har dobbelt bestemmelse
SUBSTANTIV
Sted en skal til; destinasjon
Neste kveld nådde vi vårt bestemmelsessted
nynorskordboka
føresegn
SUBSTANTIV
Norrønt fyrirsǫgn; av seie
Gje føresegner om noko
Følgje føresegnene
Juridisk bindande påbod eller instruks; del eller punkt i ei lov
Føresegnene i lova