bokmålsordboka
VERB
Fra lavtysk , opprinnelig ‘gjøre fast’
Treffe avgjørelse om, avgjøre; fastsette
Bestemme tidspunktet for et møte
Her er det jeg som bestemmer
Det har vi ikke bestemt ennå
Bestemme seg
Treffe en beslutning, avgjøre, lande på
De bestemte seg for den røde kommoden
Vi har bestemt oss for å reise i morgen
Nøle med å bestemme seg
Brukt som adjektiv: avgjørende
Virke bestemmende på noe
Være bestemmende for noe
Bestemme et skips posisjon
Bestemme en plante (klassifisere ved hjelp av flora eller lignende)
SUBSTANTIV
Det å bestemme avgjørelse
Ta en bestemmelse
Noe som er bestemt; vedtak, vedtekt, regel
Etter gjeldende bestemmelser
Noe som en har bestemt seg for eller som er bestemt for en; skjebne; formål, plan
Min opprinnelige bestemmelse
Menneskene haster mot sin bestemmelse
I grammatikk: affiks, ord eller setningsledd som står til et ord som et spesifiserende tillegg
Artikler, adjektiv og preposisjonsuttrykk kan være bestemmelser til et substantiv
Dobbelt bestemmelse
Substantivfrase med både determinativ (bestemmerord) og substantiv i bestemt form
‘dette landet’ har dobbelt bestemmelse
SUBSTANTIV
Sted en skal til; destinasjon
Neste kveld nådde vi vårt bestemmelsessted
bestemmerord
SUBSTANTIV
nynorskordboka
bestemme
VERB
Frå lågtysk opphavleg ‘gjere fast’
Ta avgjerd om noko; fastsetje; vedta, vedtake;
Her er det eg som bestemmer
Det er bestemt at slike varer er tollpliktige
Bestemme seg
Setje seg føre, avgjere
Eg har bestemt meg for å reise i morgon
Dei bestemte seg for den gule sofaen
Brukt som adjektiv: verke avgjerande på
Verke bestemmande på
økonomien er bestemmande for politikken
Konstatere, slå fast
Bestemme ein skipsposisjon
Bestemme ei plante (finne namn og slektskapstilhøve (i ein flora eller liknande))
bestemme seg
Setje seg føre, avgjere
Eg har bestemt meg for å reise i morgon
Dei bestemte seg for den gule sofaen
Sjå: bestemme