bokmålsordboka
vedta
VERB
Beslutte, gjøre vedtak om, fastsette; akseptere
Vedta en dom, bot
Opplest og vedtatt
Vedta budsjettet
Vedta å utsette saken
Vedta en lovendring
Bli vedtatt enstemmig
Vedta noe med stort, lite flertall
Som adjektiv i perfektum partisipp:
Vedtatte normer
vedtak
SUBSTANTIV
Gjøre vedtak om noe
Et enstemmig vedtak
Bindende vedtak
Etter vedtak i kommunestyret
vedtagelse, vedtakelse
SUBSTANTIV
nynorskordboka
vedta, vedtake
VERB
Gjere eit vedtak, avgjere, fastsetje
Vedta eit framlegg med stort fleirtal
Vedta å utsetje å saka
Vedta eit førelegg
Opplese og vedteke
Ei vanleg oppfatning
vedtak
SUBSTANTIV
Av tak
Avgjerd (teken ved avrøysting); fråsegn der ei avgjerd blir fastslått
Gjere vedtak om noko
Gjere eit samrøystes vedtak
Bindande vedtak
Etter vedtak i kommunestyret
I jus: rettsavgjerd som ikkje er dom
vedtaking
SUBSTANTIV
Det å vedta
Lese opp eit framlegg til vedtaking