wordify
bokmålsordboka
skjebne
SUBSTANTIV
Norr. skepna; besl med skape
Tilskikkelse, lagnad (som etter folketroen er forutbestemt av en høyere makt)
Finne seg i sin skjebne
Ingen kan flykte fra sin skjebne
Få en ublid skjebne
En skjebnens tilskikkelse
livsløp, historie
Hennes videre skjebne er ukjent
Endelig utfall, utgang
Din skjebne er avgjort
Noe som er el blir avgjørende for ens liv
Holde mange menneskers skjebne i sin hånd
Den mannen ble hennes skjebne
Krigen ble hans skjebne
Den makt som (etter folketroen) forutbestemmer alt som skjer
Skjebnen ville det annerledes
Takk skjebne (ofte sagt ironisk)
Utfordre skjebnen
Gjøre noe vågalt, halsbrekkende
skjebnedrama
SUBSTANTIV
Drama som viser den uavvendelige skjebnes makt over menneskelivet, særlig om gammelgresk skuespill
skjebnegudinne
SUBSTANTIV
Gudinne som rår for skjebnen; jamfør norne
skjebnetro, skjebnetru
SUBSTANTIV
Tro på at skjebnen rår for alt, fatalisme
nynorskordboka
skjebne
SUBSTANTIV
Jamfør norrønt skepna, samanheng med skape
lagnad
skjebnesvanger
ADJEKTIV
lagnadstung