wordify
bokmålsordboka
gods
SUBSTANTIV
Norrønt góz, genitiv av góðr ‘god’, i betydning 4 fra tysk , av giessen ‘støpe’
Stor, herskapelig jordeiendom; herregård
Dronningen oppholdt seg på godset
Som etterledd i ord som:
krongods
Rørlig eiendom; flyttbare eiendeler; ting, løsøre
Ha lite jordisk gods
Vinne gods og gull
Som etterledd i ord som:
arvegods, tyvegods, tjuvegods
Varer for transport
Losse gods
Laste gods
Det trengs mange lastebiler for å frakte godset
Som etterledd i ord som:
ekspressgods, reisegods, stykkgods
Støpt metallmasse
En sprekk i godset
Som etterledd i ord som:
støpegods, støypegods
rigg på båt
godsbåt
SUBSTANTIV
Båt som fører gods
godseier
SUBSTANTIV
Eier av gods
godsekspedisjon
SUBSTANTIV
(sted for) ekspedisjon av gods
nynorskordboka
gods
SUBSTANTIV
Norrønt góz, genitiv av góðr ‘god’, i tyding 4 frå tysk , av giessen ‘støype’
Stor, herskapeleg jordeigedom; herregard
Dei var på godset heile helga
Som etterledd i ord som:
krongods
Rørleg eigedom; flyttbare eigneluter; ting, lausøyre
Ha mykje jordisk gods
Vinne gods og gull
Som etterledd i ord som:
arvegods, tjuvegods
Varer for transport
Losse gods
Laste gods
Frakte gods til veglause øyar
Som etterledd i ord som:
ekspressgods, reisegods, stykkgods
Støypt metallmasse
Det er ein sprekk i godset
Som etterledd i ord som:
støypegods
rigg på båt
godsak
SUBSTANTIV
Noko (smått) som smaker godt; godbit; godteri
Kjøpe godsaker i kiosken
Smake på godsakene
Noko særs bra
Litterære godsaker
godsau
SUBSTANTIV
godfjott
godsbåt
SUBSTANTIV
Båt som fører gods