bokmålsordboka
forsett
SUBSTANTIV
Fra lavtysk , opprinnelig med betydning ‘noe som en setter seg fore’
Noe en akter å foreta seg; hensikt, formål, intensjon
Fullføre forsettet sitt
Med gode forsetter
Ha et urokkelig forsett
I jus: det at en tiltalt har vært klar over konsekvensene av sine handlinger; til forskjell fra uaktsomhet
Påvise tiltaltes forsett
Med forsett
Med klar hensikt eller med bevissthet om følgene
Handle med forsett
Begå en forbrytelse med forsett
forsettlig
ADJEKTIV
Gjort med vilje
En forsettlig handling
Forsettlig drap
Drap som er begått med vilje, men ikke planlagt
Til forskjell fra overlagt drap
Bli siktet for forsettlig drap
forsettlig drap
Drap som er begått med vilje, men ikke planlagt; til forskjell fra overlagt drap
Bli siktet for forsettlig drap
forse
VERB
Fra lavtysk; av for-
nynorskordboka
forsett
SUBSTANTIV
Frå lågtysk , opphavleg med tyding ‘noko som ein set seg føre’
Noko ein tenkjer å gjere; føremål, plan
Gje opp forsettet sitt
I jus: det at ein tiltala har vore klar over konsekvensane av handlingane sine; til skilnad frå aktløyse
Med forsett
Med vitende og vilje
Handle med forsett
Gjere brotsverk med forsett
forsett
ADJEKTIV
Perfektum partisipp av forsetje
Forsett (til) vêr
forsetje, forsette
VERB
Setje gale; forleggje; misse, miste
Forsetje saksa
øyde opp, sløse bort
Forsetje pengane
Føre, drive ut or kurs
Skipet vart forsett
Setje i knipe; presse (hardt); gå hardt på; plage; pine
Myggen er åt å forsetje meg
forgjere; ta makta over
Bli forsett av redsle
forsettleg
ADJEKTIV
Gjord med forsett
Ei forsettleg handling
Forsettleg drap
Drap som er gjort med vilje, men som ikkje er planlagt
Til skilnad frå aktlaust drap og overlagt drap
Bli sikta for forsettleg drap