bokmålsordboka
hensikt
SUBSTANTIV
Etter tysk Hinsicht
Det en ønsker å oppnå ved målbevisst handling eller opptreden; intensjon, siktemål; mening
Ha redelige hensikter
Jeg kom hit i en bestemt hensikt
Svare til sin hensikt
Det har ingen hensikt å fortsette diskusjonen
Ha til hensikt
Ha som formål
Skulle tjene til
Han hadde til hensikt å drepe
Hensikten helliger middelet
En god intensjon rettferdiggjør uheldige eller umoralske framgangsmåter
Med hensikt
Med vilje, med forsett
Gjøre noe med hensikt
hensiktskonjunksjon
SUBSTANTIV
Konjunksjon som innleder en hensiktssetning (‘for at’, ‘så (at)’)
hensiktssetning
SUBSTANTIV
Leddsetning som uttrykker hensikten med verbalhandlingen i en helsetning
hensiktssubjunksjon
SUBSTANTIV
subjunksjon som innleder en hensiktssetning
I setningen ‘jeg forteller det for at du skal forstå’ er ‘for at’ en hensiktssubjunksjon
nynorskordboka
hensikt
SUBSTANTIV
Etter tysk Hinsicht
Møtet har ei dobbel hensikt
Ha til hensikt
Ha som føremål
Dei hadde ikkje til hensikt å skade nokon
Med hensikt
Med vilje
Gjere noko med hensikt
hensiktsmessig
ADJEKTIV