bokmålsordboka
intensjon
SUBSTANTIV
Av latin intentio ‘spenning, føremål’ av intendere; jamfør intens og intendere
Hensikt, tanke, mening
Intensjonene med det nye forslaget var de aller beste
intensjonsavtale
SUBSTANTIV
Avtale som viser hvilke intensjon en har
intensjonalitet
SUBSTANTIV
Det være målrettet; hensikt
Tillegge noen en bestemt intensjonalitet
intensjonal
ADJEKTIV
Som blir gjort med hensikt; målrettet, målretta
Intensjonale forklaringer
nynorskordboka
intensjon
SUBSTANTIV
Av latin intentio ‘spenning, føremål’, av intendere; jamfør intens og intendere
Føremål, tanke, meining
Intensjonane med tiltaket var dei beste
intensjonsavtale
SUBSTANTIV
Avtale som viser kva for intensjon ein har
intensjonalitet
SUBSTANTIV
Det å vere målretta; føremål
Avgjerda må fylle krava om intensjonalitet
intensjonal
ADJEKTIV
Som blir gjort med føremål; målretta, intensjonell
Intensjonale forklaringar