wordify
bokmålsordboka
intens
ADJEKTIV
Gjennom fransk og engelsk, fra latin intensus, av intendere ‘strekke ut’; jamfør intendere
Sterk, kraftig, heftig
Føle en intens uvilje mot noen
Intense farger
Vi ble revet med av skuspillernes intense spill
En sterk og intens roman
Brukt som adverb: hardt, energisk
Arbeide intenst
intensitet
SUBSTANTIV
Det å være intens styrke, heftighet, energi
Hun gikk løs på oppgavene med vanlig intensitet
Intensiteten i kamphandlingene økte
intensivering
SUBSTANTIV
Det å intensivere
Det er behov for intensivering av matvareproduksjonen
intensivavdeling
SUBSTANTIV
Avdeling ved sykehus der pasientene er under stadig overvåking
nynorskordboka
intens
ADJEKTIV
Gjennom fransk og engelsk, frå latin intensus, av intendere ‘strekkje ut’; jamfør intendere
Sterk, kraftig, hissig
Kjenne ein intens uvilje mot nokon
Intense fargar
Brukt som adverb: hardt, energisk
Arbeide intenst
intensitet
SUBSTANTIV
Det å vere intens styrke, kraft, energi
Ei utviding av krigføringa i omfang og intensitet
Den brennande intensiteten i dramaet reiv dei med
intensjon
SUBSTANTIV
Av latin intentio ‘spenning, føremål’, av intendere; jamfør intens og intendere
Føremål, tanke, meining
Intensjonane med tiltaket var dei beste
intensivavdeling
SUBSTANTIV
Avdeling på sjukehus med stadig overvaking av pasientar i ein kritisk tilstand