wordify
bokmålsordboka
vitende
SUBSTANTIV
Jamfør norrønt vitend ‘bevissthet, kunnskap’
Det at en vet, har kjennskap til noe
Med vitende og vilje
Handle mot bedre vitende
vite
VERB
Norrønt vita, beslektet med latin videre ‘se’
Ha kjennskap til, ha greie på
Så vidt du vet det!
Ikke vite hva tannverk er (aldri ha kjent)
(ikke) vite råd
La noen (få) vite hva en mener
Sjokoladepudding er det beste hun vet
Det kan være løgn, for alt jeg vet
Vet du hvordan det gikk?
Jeg visste ikke at de hadde flyttet
Når en ikke vil nevne noe(n) med sitt rette navn:
Jeg gadd vite hvor han er
Han skulle bare (ha) visst at ...
Det en ikke vet, har en ikke vondt av
De visste ikke om det
Før vi visste ordet av det
Jeg vil ikke vite av slurv
Gudene vet når vi blir ferdige
Jeg ble sittende med skjegget der du vet
Ikke si det til ham du vet
Som adjektiv i presens partisipp:
Vite verken ut eller inn
Ikke vite noen utvei
Vel vitende om
Selv om en kjenner til (et problem)
Ha forstand på
Du vet ikke hva du snakker om
Det var for å få oppmerksomhet, må vite (kan du forstå)
Du skulle sagt nei, kan du vite
Er ikke dette sløsing, så vet ikke jeg
Ikke vite bedre
De vet å innrette seg
Være sikker på
Vite noe med seg selv
Det er ikke godt å vite hva en skal tro
En kan aldri vite
Jeg visste det ville gå slik
Ikke vite av seg
Ikke være fullt bevisst; være fra seg
nynorskordboka
vitende
SUBSTANTIV
Jamfør norrønt vitend ‘medvit, kunnskap’; av vite
Det at ein veit, har kjennskap til noko
Med vitende og vilje
Med mitt vitende
Så langt eg veit