bokmålsordboka
fenge SUBSTANTIV Av fenge
Fengstoff, tennsats
fenge VERB Fra lavtysk; beslektet med fange
Ta fyr, fate
Kruttet ville ikke fenge
I overført betydning: vekke interesse, slå an
Finne et slagord som fenger
fengende ADJEKTIV
Oppildnende; som fanger interesse
Fengende rytmer
En fengende appell, melodi