wordify
bokmålsordboka
fenge
SUBSTANTIV
Av fenge
Fengstoff, tennsats
fenge
VERB
Fra lavtysk; beslektet med fange
Ta fyr, fate
Kruttet ville ikke fenge
I overført betydning: vekke interesse, slå an
Finne et slagord som fenger
fengende
ADJEKTIV
Oppildnende; som fanger interesse
Fengende rytmer
En fengende appell, melodi
nynorskordboka
fengje, fenge
SUBSTANTIV
Av fang
kjemme
Ei fengje med gras
fengje, fenge
VERB
Lage fengjer (av)
Fengje høy
fengje, fenge
VERB
Frå lågtysk; samanheng med fange og få
Ta fyr, fate
Veden, elden fengjer (i)
Skape eldhug, gripe, slå an, breie seg
Diktet, ideen fengde (i hugen, i folket)
I presens partisipp: som vekkjer eldhug
Oppglødande
eggjande
frisk
Fengjande tale, appell, musikk
Gå til åtak (på); råke; smitte
Sotta fengde
I perfektum partisipp:
Vere fengd av sott
Jamfør -fengd
Vere fengd med lus
fengesott, fengjesott
SUBSTANTIV
smittesjukdom, epidemi