wordify
bokmålsordboka
smitte
SUBSTANTIV
Lavtysk ‘flekk, smuss’
(overføring av) sykdom
Utsette seg for smitte
Smitten spredte seg med drikkevannet
(dårlig) påvirkning, innflytelse
Samfunnet utsettes for åndelig smitte
smitte
VERB
Fra lavtysk ‘skitne til’
Gjøre syk ved smitte
Bli smittet av tuberkulose
Han smittet hele familien
påvirke, fenge; farge av
Også hun er smittet av politisk fanatisme
Malingen smitter av
Som adjektiv i presens partisipp:
En smittende latter
Smittende rytmer
smittebærer
SUBSTANTIV
Friskt menneske som bærer i seg og sprer smitte
smittefare
SUBSTANTIV
Fare for smitte
nynorskordboka
smitte
SUBSTANTIV
Samanheng med smitsel
Klister til å smite på rennegarnet i vev for å gjere det hardare og sterkare
smitte
SUBSTANTIV
Lågtysk ‘flekk, skit’
Overføring av smittestoff; infeksjon
Smitte ved beinveges kontakt er opphav til sjukdomen
smittestoff
Smitten breidde seg med drikkevatnet
Farge som er påført ved kontakt
Flekkene er smitte frå trykksverta
(dårleg) innverknad, påverknad
Ungdomen blir utsett for smitte frå valdsfilmar
smitte
VERB
Frå lågtysk ‘skitne til’; samanheng med smite
Gjere sjuk på grunn av smitte føre smitte på
Han smitta heile familien med hosten sin
Bli smitta av tuberkulose
Farge av, setje flekker
Målinga smittar av
fengje, fenge
Bli smitta av religiøs fanatisme
I presens partisipp:
Ha ein smittande lått
smitteberar
SUBSTANTIV
Individ, organisme som ber i eller med seg smittestoff
Ein smitteberar kan sjølv vere frisk