wordify
bokmålsordboka
råke
SUBSTANTIV
Norrønt hroki
toppmål, råkmål
råke
SUBSTANTIV
Norrønt ráki
Væske, spytt i munnen
råke
SUBSTANTIV
Lydord
Fugl med vakre farger av familien Coraciidae, som særlig lever i tropene
råke
VERB
Lavtysk raken ‘nå, ramme’
treffe
Råke med snøballen
Råke kjenninger
Resiprokt:
Råkes igjen
Råke ut for
Komme ut for (borti, oppi) (noe, noen)
Råke på
Støte på
nynorskordboka
råke
SUBSTANTIV
Norrønt hráki
Væske, spytt i munnen (når ein tygg)
råke
VERB
Lågtysk raken ‘nå, ramme’; av råk
Kome borti, nå (noko ein siktar på, eller tilfeldig), treffe
Skotet råka
møte
Råke kjenningar
Ho vart råka av ein sjukdom (fekk, kom ut for)
I presens partisipp:
Råkande (sjå det)
Råke borti, oppi, ut for (kome borti, oppi, ut for)
Råke på
Støyte på; finne, kome over; kome på, hugse
Råke til
Slumpe til, hende
råke på
Støyte på; finne, kome over; kome på, hugse; Sjå: råke
råke til
Slumpe til, hende; Sjå: råke