bokmålsordboka
treffe
VERB
Ty. treffen; sm_o_s drepe
Møte, finne, få kontakt med
De traff hverandre i utlandet
Vi traff dem ikke hjemme
Hun er vanskelig å treffe i kontortiden
På loppemarkedet kan en treffe på ganske verdifulle ting
Føle seg truffet (ta innover seg)
Treffe spikeren på hodet (se spiker)
Han ble truffet av en kule
Treffe blinken
Hende tilfeldig el uventet, inntreffe, også refl:
Det traff seg slik at det ble uvær på fjellet
Treffe et valg
treffer
SUBSTANTIV
Noe, for eksempel skudd, som rammer målet
Skytteren oppnådde et par treffere
Fulltreffer
treffetid
SUBSTANTIV
Tidsrom som er avsatt til samtale, konsultasjon eller lignende
Professoren har treffetid mandag 10–11
treffes
VERB
Treffe hverandre
Legen treffes sikrest om morgenen
De skal treffes på søndag
nynorskordboka
treffe
VERB
Tysk treffen; same opphav som drepe
Kome i samband med; finne, møte
Treffe kvarandre i utlandet
Ho trefte dei ikkje heime
Ho er vanskeleg å treffe i kontortida
Han trefte på mykje rart under oppryddinga
Nå, finne målet; råke
Treffe midt i blinken
Snøballen trefte glasruta
Soldaten var treft
Hende tilfeldig eller uventa; bere til; høve
Det trefte seg slik at dei fekk reise i lag
treffetid
SUBSTANTIV
Tidsrom som er avsett til samtale; samtaletid
Læraren hadde treffetid tysdagar mellom 11 og 12
treffe nokon heime
Falle i smak hos nokon
Teatret trefte folk heime denne gongen òg
Sjå: heime