bokmålsordboka
VERB
Norrønt drepa ‘slå, skade, drepe’; samme opprinnelse som treffe
Ta livet av
Drepe noen med kniv
Bli drept i trafikken
Brukt som substantiv:
Den drepte er i 20-årsalderen
Drepe seg
Ta livet sitt; miste livet; overanstrenge seg
Stadig kritikk dreper enhver tiltakslyst
Ulykken drepte alle følelsene i henne
ADJEKTIV
Som volder døden
Et drepende skudd
Et drepende blikk, svar
Sette opp et drepende tempo
Drepende kritikk
Drepende varme
Brukt som forsterkende adverb: uutholdelig
Drepende kjedelig
drepe seg
Ta livet sitt; miste livet; overanstrenge seg; Se: drepe
nynorskordboka
drepe
VERB
Norrønt drepa ‘slå, skade, drepe’; same opphav som treffe
Ta livet av
Drepe nokon med kniv
Bli drepen i trafikken
Som substantiv:
Det blir meldt om mange drepne og såra i kampane
Drepe seg
Ta livet sitt; miste livet; røyne seg for hardt
Drepe ned
Ta livet av mange, alle, på ein gong; slakte; òg: bli kvitt
Ein billig måte å drepe ned ugras på
Ta knekken på; øydeleggje
Drepe gleda
Drepe lysta
Drepe alle kjensler
drepevêr, drepever
SUBSTANTIV
Hardt uvêr
drepe seg
Ta livet sitt; miste livet; røyne seg for hardt; Sjå: drepe