wordify
bokmålsordboka
ødelegge, øydelegge
VERB
Av øde øyde jamfør norrønt
Gjøre ende på, utslette, knuse, spolere, skade
ødelegge for de andre
ødelegge lekene sine
ødelegge seg
Skade seg, komme til skade
NN ødela seg under trening
Som adjektiv i perfektum partisipp:
En ødelagt leke
ødeleggelse
SUBSTANTIV
Det å utslette eller skade; hærverk, skade, ødelegging
ødeleggelseslyst
SUBSTANTIV
Trang til å ødelegge, glede ved å ødelegge
ødelegger, øydelegger
SUBSTANTIV
Person eller fenomen som ødelegger
nynorskordboka
øydeleggar, øydeleggjar
SUBSTANTIV
Person (eller ting, fenomen) som øydelegg; øydar
øydeleggje, øydelegge
VERB
Dansk ødelægge, bokmål ødelegge, jamfør norrønt leggja í eyði
Gjere til inkjes, gjere ende på, utslette; rasere; smadre; knuse
Bombinga hadde øydelagt byen heilt
Ofte i presens partisipp:
Ein øydeleggjande krig
ramponere
ska, skade
øydelegge egga på kniven
Han øydela seg i skogen
Påføre sjeleleg skade; knekkje
Han kom til å øydelegge guten med den oppsedinga si
òg: ruinere (økonomisk)
Gjere ende på, spolere (noko verdifullt)
øydelegge venskapen mellom dei
øydelegge livet sitt med vitlaus framferd
øydelegge sitt gode namn og rykte
øydeleggje seg
Arme seg ut
Bruke opp, øyde; sløse bort
Sonen øydela fort det faren hadde spart i hop