wordify
bokmålsordboka
knuse
VERB
Jf norr. knosa ‘slå, klemme, knuse’ og knúska ‘denge’
Slå eller klemme fast masse i stykker
Knuse et glass
Knuse stein til singel
ødelegge, slå ned; jf knusende
Knuse et opprør
Være knust av sorg
Bli knust
Det spruter stein på frontruta og vinduet knuser
knuseverk
SUBSTANTIV
Jamfør verk
Anlegg for malm- eller steinknusing
knusemaskin
SUBSTANTIV
Maskin til å knuse noe med
knuser
SUBSTANTIV
Maskin til å knuse noe med
nynorskordboka
knuse
VERB
Jf norr. knosa ‘slå, klemme, knuse’ og knúska ‘dengje’
Slå eller klemme fast masse til mindre delar
Bli knust under noko
Knuse eit glas
øydeleggje, slå ned; jf knusande
Knuse eit opprør
Vere knust av sorg
Eg skal knuse deg!
Bli knust
Han kasta stein på vindauget, så glaset knuste
knusemaskin
SUBSTANTIV
Maskin til å knuse noko med
knusemylne, knusemølle
SUBSTANTIV