wordify
bokmålsordboka
øde
SUBSTANTIV
Norrønt eyði; av øde
Større ubygd, folketomt område
Isøde
tomhet, forlatthet, ensomhet
øde, øyde
VERB
Norrønt eyða, egentlig ‘gjøre øde’
Sløse, kaste bort (verdier)
øde tid og krefter på noe
øde sitt gods
Arkaiserende: ødelegge
øde, øyde
ADJEKTIV
Av dansk øde, norrønt eyði
Ubygd, ubebodd
øde vidder
Mennesketom, ensom og forlatt
En øde landevei
Et øde hus
Ligge øde
Ligge ubrukt og folketom
Gatene ligger øde
Legge øde
Sette ut av virksomhet
Nedlegge
ødelegge
Legge landet øde
ødegard, ødegård, øydegard
SUBSTANTIV
Forlatt gårdsbruk
nynorskordboka
ødem
SUBSTANTIV
Gresk oidema ‘oppsvollen’ av oidein ‘svelle’
Sjukleg væskesamling i veva (ofte i samband med nyre- eller hjartesjukdomar)
ødematisk
ADJEKTIV
hoven, oppsvollen
ødematøs
ADJEKTIV
ødematisk