wordify
Tekstoversetter
Tekstoversetter
bokmålsordboka
Se nynorskordboka
dømme
VERB
Se bøying
Norrønt dǿma; av
dom
Avsi
dom
i en rettssak;
idømme
Bli dømt skyldig
Dømme noen til fengsel
Hun ble dømt til å betale saksomkostningene
Den tiltalte ble dømt til døden
Brukt som substantiv
Den dømte
Den dømmende makten
domstol
Den dømmende makten er uavhengig av den lovgivende og den utøvende makten
Utpeke vinneren eller passe på at reglene blir fulgt i en konkurranse
Dømme en kamp
Dømme i en fiolinkonkurranse
Dommeren dømte frispark
Gjøre seg opp en mening om;
vurdere
,
bedømme
Dømme ut fra seg selv
Det får andre dømme om
Etter alt å dømme er det umulig
Sette seg til doms over;
laste
Dømme andre strengere enn seg selv
Brukt som adjektiv
Ha en dømmende holdning
dømmeevne
SUBSTANTIV
Se bøying
Av dømme
evne
til å vurdere;
skjønn
,
dømmekraft
Vise sviktende dømmeevne
dømmekraft
SUBSTANTIV
Se bøying
evne
til å vurdere;
skjønn
,
dømmeevne
Ha god dømmekraft
Her har de vist manglende dømmekraft
dømmesyke
,
dømmesjuke
SUBSTANTIV
Se bøying
Overdreven trang til å dømme og kritisere andre
Ta et oppgjør med dømmesyken
nynorskordboka
Se bokmålsordboka
døme
,
dømme
VERB
Sjå bøying
Norrønt dǿma; av
dom
Felle
dom
i ei rettssak
Bli dømd for tjuveri
Døme nokon til samfunnsstraff
Han vart dømd til to år i fengsel
Domaren dømer dei til døden
Brukt som substantiv
Den dømde
Den dømande makta
domstol
Den dømande makta er uavhengig av den lovgjevande og den utøvande makta
Peike ut vinnaren eller passe på at reglane vert følgde i ein konkurranse
Døme i VM-sluttspelet
Døme i ein musikkonkurranse
Domaren dømde straffe til bortelaget
Gjere seg opp ei meining om;
vurdere
,
slutte
Døme ut frå eigne preferansar
Etter alt å døme kjem dette til å gå bra
Etter smaken å døme må dette vere solbærsaft
Setje seg til doms over;
laste
Døme andre strengare enn seg sjølv
Brukt som adjektiv
Ha ei dømande haldning
dømeevne
,
dømmeevne
SUBSTANTIV
Sjå bøying
Av
døme
evne
til å vurdere;
skjøn
,
skjønn
Vise sviktande dømeevne
dømekraft
,
dømmekraft
SUBSTANTIV
Sjå bøying
evne
til å vurdere;
dømeevne
,
dømmeevne
Ha god dømekraft
Alkohol svekkjer dømekrafta
dømesjuke
,
dømesykje
,
dømmesjuke
,
dømmesykje
SUBSTANTIV
Sjå bøying
Overdriven hang til å
døme
og kritisere andre
Ta eit oppgjer med dømesjuka
Lukk