bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Norrønt dróttinn ‘herre, konge’, opprinnelig ‘hirdfører’ av drótt ‘hird’; gjenopptatt fra folkevisene
Eldre betegnelse for konge eller fyrste
Han var drotten som holdt hele nasjonen sammen
SUBSTANTIV
Norrønt dróttkvæðr háttr, opprinnelig ‘versemål som passer i dikt som skal føres fram for kongens hird’
Versemål brukt i skaldedikting der hver strofe har åtte linjer som er parvis bundet sammen med skaldediktning, og oftest med bokstavrim
Et skaldekvad i drottkvætt
SUBSTANTIV
Norrønt dróttseti, jamfør lavtysk ‘den som har sittet i hirden’
Om norrøn forhold: kongens husholder
I nordisk middelalder: høyeste embetsmann i riket, som fungerte som stedfortreder for mindreårig konge eller for unionskonge som styrte fra et annet land
Sigurd Jonsson var den siste drottseten i Norge
nynorskordboka
drott
SUBSTANTIV
Norrønt dróttinn ‘herre, konge’, opphavleg ‘hirdførar’ av drótt ‘hird’; teke opp att frå folkevisene
Eldre nemning for hovding, høvding eller konge
Skalden kvad for drotten
Jesus, allheims drott
drottkvætt
SUBSTANTIV
Norrønt dróttkvæðr háttr, opphavleg ‘versemål som høver i dikt som skal førast fram for kongens hird’
Versemål brukt i skaldedikting der kvar strofe har åtte linjer som er parvis bundne saman med bokstavrim, og oftast med innrim
Eit skaldekvad i drottkvætt
drottsete
SUBSTANTIV
Norrønt dróttseti, jamfør lågtysk ‘ein som har sete i hirda’
Om norrøn forhold: hushaldar hos kongen
I nordisk mellomalder: høgaste embetsmann i riket, som hadde rolla som fungerande regent dersom kongen var mindreårig eller ein unionskonge var fråverande
Ogmund Finnson var drottsete og regjerte i Noreg på vegner av den norsk-svenske kongen