bokmålsordboka
norrøn
ADJEKTIV
Norrønt norrǿnn, norðrǿnn, egentlig ‘som kommer fra nord’
Som hører til eller gjelder den gamle vestnordiske kulturen i Norge, på Island og i de norske utbygdene i vest i middelalderen
Islendingesagaene er perlene i den norrøne litteraturen
Norrønt språk
Norrøn mytologi
norrønafolk
SUBSTANTIV
Poetisk, i bestemt form: det norrøne, norske folket
norrønfilolog
SUBSTANTIV
norrønlinje
SUBSTANTIV
Tidligere: gymnaslinje som legger vekt på blant annet norrønt språk og norsk historie
nynorskordboka
norrøn
ADJEKTIV
Norrønt norrǿnn, norðrǿnn, eigenleg ‘som kjem frå nord’
Som gjeld, høyrer til den gamle vestnordiske kulturen i Noreg, på Island og i dei norske utbygdene i vest i mellomalderen
Norrøn mytologi
Norrønt språk
Islendingesogene er perlene i den norrøne litteraturen
norrønafolk
SUBSTANTIV
Poetisk, i bunden form eintal: det norrøne, norske folket
norrønfilolog
SUBSTANTIV
norrønline, norrønlinje
SUBSTANTIV
Før: gymnaslinje med vekt på mellom anna norrønt språk og norsk historie