wordify
bokmålsordboka
embetsmann
SUBSTANTIV
Person med høyere stilling i staten eller innen annen offentlig administrasjon; embetsperson
embetsmannsstyre
SUBSTANTIV
Styreform med stor eller avgjørende makt til embetsfolk
Landet utviklet seg fra et embetsmannsstyre til et parlamentarisk demokrati
embetsmannsstat
SUBSTANTIV
Stat med embetsmannsstyre
Motsetninger mellom folkestyre og embetsmannsstat
embetsmannsvelde
SUBSTANTIV
embetsmannsstyre
nynorskordboka
embetsmann
SUBSTANTIV
Person med høgare stilling i staten eller innan annan offentleg administrasjon; embetsperson
embetsmannsstat
SUBSTANTIV
Stat med embetsmannsstyre
Folkeleg kamp mot embetsmannsstaten
embetsmannsstyre
SUBSTANTIV
Styreform med stor eller avgjerande makt til embetsfolk
Dei deltok i striden mot embetsmannsstyret
embetsmannsvelde
SUBSTANTIV
Styreform med stor eller avgjerande makt til embetsfolk; embetsmannsstyre, embetsvelde