bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Norrønt dróttning, av dróttinn ‘drott’; av drott
Kvinnelig monark eller kone til en konge
Kronprinsessen vil bli Norges neste dronning
Dronningen regjerte i 45 år
Kvinne som har høyest status eller innflytelse i en krets eller situasjon
Dronningen av pop
Skuespilleren ble kveldens dronning
Fortjene tittelen som dronning av Holmenkollen
Hunn som legger egg hos bier, maur og andre insekter som lever i samfunn
Arbeidsbiene er svært lojale mot dronningen
Sjakkbrikke som kan flyttes et ubegrenset antall ledige felt i hvilken som helst retning
Hun ville havne i sjakk matt om han tok dronningen
SUBSTANTIV
Hun drev litt med dronningavl i tillegg
SUBSTANTIV
Eneste forplantingsdyktige bie i et bisamfunn; bidronning
SUBSTANTIV
åpning i sjakk der en ofrer bonde som står foran dronning jamfør gambit
nynorskordboka
dronning
SUBSTANTIV
Norr. dróttning, av dróttinn ‘drott’; av drott
Kvinneleg monark eller kone til ein konge
Dronninga la ned veto
Neste veke kjem kongen og dronninga på besøk til bygda
Kvinne som har høgast status eller vyrdnad i ein krins eller situasjon
Dronninga av jazz
Hoe som legg egg hos bier, maur og andre insekt som lever i samfunn
Filteret skal hindre dronninga i å leggje egg der honningen skal vere
Sjakkbrikke ein kan flytte uavgrensa mange ledige felt i alle retningar
Ho tok dronninga og sette meg i sjakk
dronningavl
SUBSTANTIV
Drive med dronningavl
dronningkrone
SUBSTANTIV
krone boren av ei dronning symbol på kongeleg makt og vyrdnad; jf kongekrone
dronningbie
SUBSTANTIV
Einaste bie som kan forplante seg i eit bisamfunn; bidronning