bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Av deise
Få seg en deis
SUBSTANTIV
Fra fransk, av latin deus ‘gud’
Filosofisk lære som går ut på at det fins en gud som har skapt alt, men som ikke aktivt styrer verden eller åpenbarer seg
SUBSTANTIV
Tilhenger av deisme
Være deist
Kalle seg deist
VERB
Trolig beslektet med dette
Deise i gulvet
Deise inn i veggen
Slå hardt
Deise til noen
Deise vasen i veggen
Fare fort; tumle
Deise rundt
nynorskordboka
deis
SUBSTANTIV
Av deise
Gje nokon ein deis
deisme
SUBSTANTIV
Frå fransk, av latin deus ‘gud’
Filosofisk lære som går ut på at det finst ein gud som har skapt alt, men som ikkje aktivt styrer verda eller openberrar seg
deist
SUBSTANTIV
Tilhengjar av deisme
Han var deist
deise
VERB
Truleg samanheng med dette
Deise i bakken
Deise ned på golvet
Slå hardt
Deise til nokon
Deise noko i golvet
Fare fort; tumle
Deise av stad