bokmålsordboka
støt, støyt
SUBSTANTIV
Av støte; jamfør støyt
Det å støte
Kulestøt
Lastebilene tørnet sammen med et voldsomt støt
Få et støt i hodet
Være i støtet
Være i slag
Gi støtet til
Være en impuls, foranledning til
Plutselig følelse av glede, redsel og lignende, stikk
Det gikk et støt gjennom meg
Kjenne et støt av glede
Kortvarig elektrisk strøm
Få et støt på flere hundre volt
Stormstøt
Skarp lyd
Skipet gav et støt i fløyta
Trompetstøt
I språkvitenskap: lyd som blir laget ved at stemmebåndene lukker for luftstrømmen, karakteristisk i dansk
Brystet hevet seg i korte støt
Jamfør rykk; øvelse i vektløfting
Greie 150 kg i støt
støtdemper, støytdemper
SUBSTANTIV
Innretning som demper et kjøretøys bevegelse opp og ned på ujevn vei
støtfanger, støytfanger
SUBSTANTIV
Innretning foran og bak på kjøretøy til å ta imot støt
støtpute, støytpute
SUBSTANTIV
Noe(n) som demper eller hindrer sammenstøt mellom stridende parter
nynorskordboka
støtte, stytte
SUBSTANTIV
Av støtte
Reise ei støtte til minne om noko(n)
Stiv som ei støtte (heilt urørleg)
òg i sms som:
Vere ei hjelp og støtte for dei gamle foreldra sine
Vere ei moralsk støtte
Framlegget fekk støtte frå fleire
Få støtte for synet sitt
støttevokal
SUBSTANTIV
I språkvitskap: hjelpevokal, svarabhaktivokal
støtteaksjon
SUBSTANTIV
Aksjon som stør ei sak, eit tiltak
støtteapparat
SUBSTANTIV
apparat som tener til hjelp og støtte
Landslaget må ha eit godt støtteapparat i ryggen
Eit støtteapparat som skal få unge lovbrytarar på rett kjøl