bokmålsordboka
kast
SUBSTANTIV
Norr. kast; jamfør kaste
Det å kaste
Et langt kast
Kast med stor ball
Som etterledd i ord som:
Lengde en kan kaste
De bodde et kast fra hverandre
Han vant med et kast på 76 meter
Som etterledd i ord som:
Det å sette not eller kaste snøre i vann eller sjø; steng
Gjøre et godt kast
De fikk makrell på hvert kast
Brå bevegelse; brått støt; støt
Et kast med nakken
Gi seg i kast med
Gå i gang med
Kast i kast
Rundt og rundt
Det gikk kast i kast ned bakken
Som etterledd i ord som:
Det å legge eller kaste tau, tråd eller lignende rundt noe; tørn
Et kast med nålen
Et kast rundt en påle
Hopp med vending, særlig i dans
Danseren gjorde noen veldige kast
Som etterledd i ord som:
Plagg, tørkle til å slenge på seg; sjal
Komme i kast med djevelen
Hun var i kast med naboen
kastanje
SUBSTANTIV
Gj ty.; og it.; fra lat. castanea, opprinnelig fra et lilleasiatisk språk
Nøtt eller frø av edelkastanje
Rake kastanjene ut av ilden
Ordne opp i vanskene (for en annen)
Jeg er så lei av å rake kastanjene ut av ilden for deg!
kastanjetre
SUBSTANTIV
kastanjett
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, fra spansk castañeta ‘liten kastanje’
Rytmeinstrument som består av to små uthulte trestykker som slås mot hverandre
nynorskordboka
kast
SUBSTANTIV
Norr. kast; jamfør kaste
kastanje
SUBSTANTIV
Gj ty. og it.; frå lat. castanea, opphavleg frå eit vesleasiatisk språk
Nøtt eller frø av edelkastanje
Rake kastanjane ut av elden
Greie vanskane (for ein annan)
Eg er så lei av å rake kastanjane ut av elden for deg!
kastanjetre
SUBSTANTIV
kastanjett
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, frå spansk castañeta ‘liten kastanje’
Rytmeinstrument som er samansett av to små, uthola trestykke som ein slår mot kvarandre