bokmålsordboka
steng
SUBSTANTIV
Beslektet med stenge
Det å stenge fisk inne med not eller vad
(fisk i) not eller vad
Et steng på 50 skjepper mussa
stenge
SUBSTANTIV
stengel
SUBSTANTIV
Tysk, lavtysk egentlig ‘liten stang’
Del av plante over rota som bærer blad og blomst
stengelknoll
SUBSTANTIV
Oppsvulmet del av stengel som inneholder opplagsnæring, for eksempel hos reddik, kålrot og potet
nynorskordboka
steng
SUBSTANTIV
Samanheng med stengje
Det å stengje (fisk) inne med not eller vad
(fisk i) not, vad
Eit steng på 50 skjepper musse
stenge
SUBSTANTIV
Noko til å stengje med; stengsel
Setje eit stenge i opninga
I overført tyding: hindring
Sensuren er eit stenge for fri meiningsbryting
stengel
SUBSTANTIV
Lågtysk, tysk eigenleg ‘lita stong’
Del over rota på høgareståande planter som ber knoppar, greiner, blad og blomstrar
stengelknoll
SUBSTANTIV
Overjordisk (til dømes hos kålrot) eller underjordisk (til dømes hos potet) svollen del av stengelen som inneheld opplagsnæring