bokmålsordboka
stenge
SUBSTANTIV
stenge
VERB
Norrønt stengja, av stang
Stenge døra
Kafeen stenger klokka 20
Stenge for noe
Kryssere stengte havneinnløpet
Stenge for utsynet
Stenge inne, ute
Stenge av
Skru av (vannet, strømmen)
Fange fisk i steng
Stenge 70 hl sild
stengel
SUBSTANTIV
Tysk, lavtysk egentlig ‘liten stang’
Del av plante over rota som bærer blad og blomst
stengelknoll
SUBSTANTIV
Oppsvulmet del av stengel som inneholder opplagsnæring, for eksempel hos reddik, kålrot og potet
nynorskordboka
stenge
SUBSTANTIV
Noko til å stengje med; stengsel
Setje eit stenge i opninga
I overført tyding: hindring
Sensuren er eit stenge for fri meiningsbryting
stengje, stenge
VERB
Norrønt stengja; av stong
Late att (og låse); hindre, sperre, blokkere
Stenge døra
Kafeen stenger kl. 20
Krigsskip stengde fjordmunningen
Stenge av eit område
Stenge for utsynet
Stenge inne, ute
Stenge av
Skru av (straumen, vatnet)
Fange fisk i steng
Stenge 70 hl sild
stengel
SUBSTANTIV
Lågtysk, tysk eigenleg ‘lita stong’
Del over rota på høgareståande planter som ber knoppar, greiner, blad og blomstrar
stengelknoll
SUBSTANTIV
Overjordisk (til dømes hos kålrot) eller underjordisk (til dømes hos potet) svollen del av stengelen som inneheld opplagsnæring