wordify
bokmålsordboka
hindre
VERB
Norrønt hindra
Være i veien for; stenge
Gjerdet hindret dyra i å dra til skogs
Høye boligblokker hindrer utsikten
Hefte, sinke
Uvær og snøfall hindret arbeidet
Jeg kunne ikke hindre henne fra å gå
avverge, forhindre
Vi må hindre en ny krig
Han greide å hindre at skuta gikk på grunn
hinder
SUBSTANTIV
Norrønt hindr
Det å hindre
Være til hinder for
Det er ingenting til hinder for at du kan reise
Noe som hindrer
Ikke noe hinder er uoverstigelig for henne
I hesteveddeløp, friidrett: oppbygd hindring
Passere det siste hinderet i fin stil
3000 m hinder
nynorskordboka
hindre
VERB
Norrønt hindra
Vere i vegen for; stengje; stogge
Eit høgt piggtrådgjerde hindra dei i å kome vidare
Høge bustadblokker hindrar utsikta
Hefte, seinke
Dårleg vêr hindra arbeidet
Hindre trafikken
avverje, førebyggje
Hindre krig
Ho greidde ikkje å hindre henne frå å gjere det
Han greidde å hindre at skipet gjekk på grunn