wordify
bokmålsordboka
dyst
SUBSTANTIV
Gjennom lavtysk dust, djost(e), fra gammelfransk juste, joste, av middelalderlatin juxtare ‘nærme seg, turnere’, opprinnelig ‘nærkamp’, jamfør norrønt dust
kappestrid; oppgjør
Er du klar til ny dyst?
Laget lader opp til den store dysten mot naborivalen
dystopi
SUBSTANTIV
Beskrivelse av et tenkt samfunn der alt er ubehagelig, kaldt og umenneskelig; motsatt utopi
Skrive en dystopi beregnet på unge lesere
dysterhet
SUBSTANTIV
Det å være dyster; mørke; tungsinn
De var preget av sorg og dysterhet
dyster
ADJEKTIV
Fra lavtysk
trist, tungsindig, alvorlig
Et dystert landskap
Ha dystre minner fra bardommen
Så dyster du ser ut!
nynorskordboka
dyst
SUBSTANTIV
Gjennom lågtysk dust, djost(e), frå gammalfransk juste, joste, av mellomalderlatin juxtare ‘nærme seg, turnere’, opphavleg ‘nærkamp’, jamfør norrønt dust
kappestrid; oppgjer
Er de klare til nye dystar?
Laget gjekk seirande ut av den store dysten mot serieleiaren
dysting
SUBSTANTIV
Jamfør dyste
Vitlaust lystig person, tankelaus galning, narr
dystopi
SUBSTANTIV
Skildring av eit tenkt samfunn der alt er ubehageleg, kaldt og umenneskeleg; motsett utopi
Romanen er ein velskriven dystopi
dyste
VERB
Av dust
Riste (så noko fyk)
Refleksivt:
Dyste seg
Briske seg