wordify
bokmålsordboka
mørke
SUBSTANTIV
Norrønt myrkr
skygge; mørk tilstand, mangel på lys
Belgmørke, høstmørke, nattemørke
Mørket kommer tidlig i november
I mørket er alle katter grå (se katt)
Famle seg fram i mørke
I nattens mulm og mørke (se mulm)
I overført betydning:
Tiden før år 1000 ligger i mørke
Tilstand med uvitenhet, mangel på opplysning
Hedenskapets, overtroens mørke
Egyptisk mørke (se egyptisk)
åndelig mørke
(virkefelt for) ondskap; i bibelspråk: virkelighet uten Gud
Vandre i mørke
Mørkets makt
Mørkets gjerninger
Mørkets fyrste (Satan)
Bli utstøtt i det ytterste mørke
mørke
VERB
Gjøre mørk
mørkemann
SUBSTANTIV
Motstander av opplysning og tankefrihet
mørkeloft
SUBSTANTIV
øverste loft i et hus, uten vindu; gjemmested for avlagte saker, mørk krok
Sjelens mørkeloft
nynorskordboka
mørke
SUBSTANTIV
mørker
mørke, mørkje
VERB
Norrønt myrkja
Gjere mørk, formørkje; stå i lyset for, skyggje for
Mørke (for) nokon
Mørke for sola
Refleksivt:
Mørkjast (mørkne)
Stå i lyset og mørke seg sjølv
La vere å nytte den laglege stoda si
mørker
SUBSTANTIV
Norrønt myrkr
Mørk tilstand, mangel på lys; skugge, mørke
Mørkeret kjem tidleg i november
Famle seg fram i mørkeret
I mørkeret er alle kattar grå (sjå grå)
I overført tyding:
Tida før år 1000 ligg i mørke
òg i sms som:
haustmørker, haustmørke, nattemørke, nattemørker
Tilstand med fåkunne, mangel på opplysning
Egyptisk mørke (sjå egyptisk)
åndeleg mørke
I bibelmål: tilvære utan Gud; (verkefelt for) vondskap
Ferdast i mørkeret
Gjerningane som høyrer mørkeret til
mørkeloft
SUBSTANTIV
øvste loft i eit hus, utan vindauge; i overført tyding: gøymestad for avlagde saker; mørk krå
Mørkeloftet i sjela