wordify
bokmålsordboka
tumle
VERB
Lavtysk
rave, falle
Tumle over ende på isen
Boltre (seg); ståke
Barna kan tumle seg fritt her
Anstrenge seg
Tumle med et problem
tumleplass
SUBSTANTIV
Rikelig plass til å utfolde seg på
nynorskordboka
tumle
VERB
Frå lågtysk
Gå ustøtt, rave, stomle; falle
Tumle omkring i mørkeret
Tumle bakover, i koll
Tumle om einannan
Boltre (seg); ståke, styre, stelle; bakse, slite
Ungane kan tumle (seg) fritt her
Gå og tumle med noko av kvart
Tumle med planar, idear, problem
tumleplass
SUBSTANTIV
Plass til å utfalde seg på
tumlen
ADJEKTIV
fortumla, øren