wordify
bokmålsordboka
berolige
VERB
Fra tysk; av rolig
tilfredsstille; dempe; trøste
Det beroliger meg å høre det
Berolige noen
Gå til ordforklaring for "berolige"
beroligende
ADJEKTIV
betryggende, trøstende
Beroligende middel (sedativ)
En beroligende opplysning
Brukt som adverb
Snakke beroligende til en
Gå til ordforklaring for "beroligende"
nynorskordboka
roar
SUBSTANTIV
Person som ror ein båt; person som driv roing som sport
roastbiff
SUBSTANTIV
Engelsk av roast ‘steikje’ og beef ‘oksekjøt’
Lettsteikt oksesteik
ro
SUBSTANTIV
Norrønt ró
Det å vere urørleg; tilstand utan rørsle
Halde hendene i ro
Sitje, vere i ro
Slå seg til ro for natta (roe seg, raste)
I overført tyding:
Slå seg til ro med
Nøye seg, vere nøgd med; slå seg til tols med
kvile
Leggje seg til ro
Gå til ro
Til sengs
stille, fred
Få ro til å lese
Førebu seg i ro og mak
Ro og orden
Elevane kom til ro
fred, tryggleik
Få ro i sjela, i sinnet
Ikkje få, ha ro på seg
fatning, omtanke
Ta noko med stor ro
ro
SUBSTANTIV
Norrønt ró
krå, hjørne
Setje seg bort i roa ved peisen