wordify
bokmålsordboka
trøste
VERB
Norrønt treysta, betydning 1 fra tysk
Gi trøst
Hun trøstet dem så godt hun kunne
Refleksivt:
Enken trøstet seg fort med en annen
I utrop:
Trøste og bære (meg) så rasende han ble!
Refleksivt: ha mot på, våge
Han trøstet seg ikke til å forsøke engang
trøstesløyse
SUBSTANTIV
trøstesløshet
trøstesløshet
SUBSTANTIV
Det å være trøstesløs
trøstespiser
SUBSTANTIV
Person som trøstespiser
nynorskordboka
trøystar
SUBSTANTIV
Person som gjev trøyst
trøystarord
SUBSTANTIV
Ord frå ein trøystar; ord som gjev trøyst
trøyst
SUBSTANTIV
Norrønt traust ‘tillit’; samanheng med tru og tru; tyding no frå tysk Trost
(psykisk) støtte, lindring, lette, oppmuntring (i motgang, vonbrot, sorg)
Gje nokon trøyst i sorga
Søkje, finne, få trøyst i Bibelen
Seie eit ord til trøyst
Ei mager, dårleg trøyst
Det var da enda ei trøyst
Du er einaste trøysta vår (den vi kan lite på)
trøyste
VERB
Av trøyst; jamfør trøyste; tyding frå tysk
Gje trøyst, lindre, oppmuntre
Trøyste seg med at det kunne gått verre
Trøyste nokon i sorga
I ynske og utrop:
(Gud) trøyste og betre oss!
Trøyste meg for eit uvêr!
Trøyste seg til
Søkje trøyst i (noko); setje si lit til (nokon)