wordify
bokmålsordboka
krå
SUBSTANTIV
Norrønt krá
Indre hjørne i rom, krok
kråke
SUBSTANTIV
Norrønt kráka
Fugl av slekten Corvus, særlig om fuglen Corvus corone cornix
I sammensetninger om personer:
Masekråke, ugagnskråke
Stupe kråke
Slå kollbøtte
kråkebolle
SUBSTANTIV
(skall av) sjøpiggsvin
kråkebær
SUBSTANTIV
krekling
nynorskordboka
krå
SUBSTANTIV
Norrønt krá, kró
Indre hjørne i eit rom; krok
I alle krokar og krær
Liggje i kvar si krå
kråbenk
SUBSTANTIV
Stutt benk i ei krå
kråke
SUBSTANTIV
Norrønt kráka
Slekt av kråkefuglar; Corvus
Som etterledd i:
kornkråke, svartkråke
Stor svart og grå fugl som høyrer til ei underart av kråke (1); Corvus cornix
Vanleg kråke (arta Corvus corone cornix)
I overført tyding: maset, plagsam person
Som etterledd i:
spørjekråke, ugagnskråke
I uttrykk
Stupe kråke
Slå kollbytte
Plogforma, kløfta trøpute under klauv, hov
kysehatt
kråkebolle
SUBSTANTIV
(skal av) sjøpiggsvin