bokmålsordboka
VERB
Ta barken av
Barke trær
Garve (seil, fiskegarn og lignende) med utkok av bark
barke
VERB
Bære, fare, sette
Det barker helt galt av sted
Barke i hop
Ryke sammen, gå løs på hverandre
Barke sammen
Gå i kamp
De to motstanderne barket sammen
barkbåt, barkebåt
SUBSTANTIV
Leketøysbåt av bark
SUBSTANTIV
Brød av barkemel tilsatt rugmel
nynorskordboka
barke
SUBSTANTIV
Norrønt barki
strupe; framsida av halsen
barke
VERB
Av bork
Ta borken av; berkje
Barke treet
Garve med barkelog
Barke lêr
barke
VERB
Det barkar gale i veg
Barke i hop
Ryke i slagsmål
Barke saman
Gå i kamp
Laga barka saman på bana
barkeeper
SUBSTANTIV
Frå engelsk; av bar og keeper
Person som serverer drinkar i ein bar