bokmålsordboka
SUBSTANTIV
borkete hest
SUBSTANTIV
Av bor og krone
Verktøy som er festet til nederste del av borestrengen, og som trenger igjennom bergartene
borkaks
SUBSTANTIV
Av bore og kaks
Støvmateriale fra boring i fjell, kaks
borkjerne
SUBSTANTIV
Utboret kjernestykke
nynorskordboka
bork
SUBSTANTIV
Norrønt bǫrkr
Ytste vernande lag på tre og buskar
Never og bork
Mellom borken og veden
I ei vanskeleg stode
Ytste lag i eit organ
bork
SUBSTANTIV
Borkete hest
borkbille
SUBSTANTIV
Av bork
bille i familien Scolytidae som har yngleplassar og gangsystem under borken eller i veden på tre
borkbrann
SUBSTANTIV
Skade i borken på tre med tynn bork (særleg gran) framkalla av direkte solstråling