wordify
bokmålsordboka
anstrenge
VERB
Fra tysk, etterleddet samme opprinnelse som norrønt strengja ‘drive hardt’
Bruke krefter; anspenne
Anstrenge øynene
Anstrenge seg
Gjøre sitt beste
Anstrenge seg til ingen nytte
Anstrenge seg til det ytterste for å få et bra resultat
Jeg måtte anstrenge meg for å høre hva han sa
Gå til ordforklaring for "anstrenge"
anstrengelse
SUBSTANTIV
Av anstrenge og -else
slit, strev
Uten den minste anstrengelse
Ved forente anstrengelser greide vi å løfte skapet
Ingen anstrengelse ble spart
Det kostet oss store anstrengelser å bli ferdige
Gjør deg ingen anstrengelser
Gå til ordforklaring for "anstrengelse"
anstrengende
ADJEKTIV
Av anstrenge
slitsom, utmattende
En anstrengende fjelltur
Jeg har hatt en anstrengende dag
Det er anstrengende for øynene
Gå til ordforklaring for "anstrengende"
anstrenge seg
Gjøre sitt beste
Anstrenge seg til ingen nytte
Anstrenge seg til det ytterste for å få et bra resultat
Jeg måtte anstrenge meg for å høre hva han sa
Se: anstrenge
nynorskordboka
anstrengje, anstrenge
VERB
Gjennom bokmål, frå tysk, etterleddet same opphav som norrønt strengja ‘drive hardt’
røyne, presse
Anstrengje auga
Anstrengje seg
Gjere seg umak
Leggje seg i selen
Røyne seg
anstrengje seg
Gjere seg umak; leggje seg i selen; røyne seg; Sjå: anstrengje