wordify
bokmålsordboka
anspenne
VERB
Fra tysk
anstrenge
Anspenne oppmerksomheten sin
Anspenne sansene sine
Hun anspente seg til det ytterste
Gå til ordforklaring for "anspenne"
anspennelse
SUBSTANTIV
Av anspenne og -else
Det å være anspent; anspenthet
Gå til ordforklaring for "anspennelse"
nynorskordboka
anstrengjande, anstrengande
ADJEKTIV
Av anstrengje
Slitsam, utmattande
Ein anstrengjande fjelltur
Det er anstrengjande for auga
anstrengje, anstrenge
VERB
Gjennom bokmål, frå tysk, etterleddet same opphav som norrønt strengja ‘drive hardt’
røyne, presse
Anstrengje auga
Anstrengje seg
Gjere seg umak
Leggje seg i selen
Røyne seg