bokmålsordboka
ADJEKTIV
Om landskap: som har mange høydedrag eller åser
SUBSTANTIV
Egentlig ‘rett til å sitte på (garden)'
Livsarvingers rett til, etter nærmere fastsatt rekkefølge, å kreve arvelaterens odelsjord eller hovedparten av den utlagt til seg på skifte for en pris som er fastsatt i testament eller, hvis testament mangler, for en rimelig takst
SUBSTANTIV
Av ase
nynorskordboka
åsete
SUBSTANTIV
Jamfør norrønt áseta f, ásætiskaup; av sete
Det å bu eller sitje på ein stad
åsetesrett
SUBSTANTIV
Rett for nærmaste etterkomar til å ta over jordeigedom arvelataren lèt etter seg, mot å løyse ut dei andre arvingane
as
SUBSTANTIV
Av ase og ase
jag, mas, kav
As og mas