wordify
bokmålsordboka
sete
SUBSTANTIV
Norrønt sæti; beslektet med sitte
Plass til å sitte på
Setet på en stol
En buss med 40 seter
Sykkelsete, høysete
Det å sitte som medlem av en forsamling eller lignende
Ta, ha sete i regjeringen
oppholdssted, residens
Hovedstaden er sete for konge, regjering og storting
bak, ende
Være øm i setet
setefødsel
SUBSTANTIV
Fødsel der setet kommer først til syne
setegard, setegård
SUBSTANTIV
Om eldre forhold: adelig hovedgård
nynorskordboka
sete
SUBSTANTIV
Norrønt sæti; av sitje
Plass til å sitje på; (del av ein) sitjeplass
Sete på ein stol, sykkel
Ein buss med 40 sete
Det å sitje som medlem av ei forsamling og liknande
Ha, ta sete i retten
tilhelde, residens
Hovudstaden er sete for dei øvste styresmaktene
Sete
sete
SUBSTANTIV
Norrønt -seti; av sitje
bak, ende, sess
Sår i seten
berghylle, pall
sete
SUBSTANTIV
Norrønt seta; av sitje
Det å sitje, sitjing
Kveldsete
Det vart ikkje lange seta
Merke etter der ein har sete
Det syner seta etter henne i graset
setebein
SUBSTANTIV
Bein som ligg bakarst på botnen i bekkenet